Det var langhelg, og for en gangs skyld følte jeg meg virkelig sprek. Ja, jeg var så full av energi at jeg faktisk helt av meg selv fant ut at jeg skulle ta meg en liten fjelltur. Været var topp og juli måned stod i full blomst.
Jeg labbet av gårde tidlig om morgenen. Turen skulle ikke gå lenger enn at jeg kunne returnere samme kveld. Og oppover bar det.
Men etter tre timer med nokså hard stigning, kjente jeg at kondisjonen ikke tillot den store kraftanstrengelsen jeg på forhånd hadde planlagt.
Det ble til at jeg la meg ned ved et lite fjellvann. Sola hadde stekt så inderlig at jeg følte meg svett fra innerst til ytterst. Og med føttene duppende nede i det befriende vannet satt jeg der og bare ventet på at pulsen skulle falle ned til normalen igjen.
Men plutselig hørte jeg noe. Det kom noen lyder fra et sted ikke så langt unna. Jeg hørte stemmer og noen som lo. Og jeg bestemte meg for å undersøke hva dette var for noe.
Jeg lot sokkene ligge og begynte å gå. Og hundre meter lenger borte, der en liten bukt slynget seg innover, så jeg to jenter som badet. De hujet og skrålte, og hadde slett ikke fått øye på meg. Klærne deres lå inne ved bredden. Og nå kjente jeg at det pirret litt i kroppen. Hvorfor ikke bare kaste seg uti og være med på moroa?
Som tenkt så gjort. Jeg kastet alle plagene og bare brøytet meg ut i det kalde vannet Jentene fikk nærmest sjokk da denne fremmede villmannen plutselig dukket opp. Men da de fikk summet seg begynte de å sprute vann på meg, og jeg var med på leken. Fortsett å lese